Ytringer

Tydelighet og mål i debatten

Med bakgrunn i sommerens debatt om syn på homofilt samliv, retter Joachim V. Gladsø noen spørsmål. - Jeg skal prøve å ikke sette en merkelapp på «de andre» i denne sammenhengen, men jeg retter nå spørsmål til de/dere som stiller spørsmål ved den praksisen vi har i dag i Frikirken.

Ber oss om å bruke gode "samtaleregler"

Debatt om temaer som engasjerer oss sterkt følelsesmessig er vanskelig. Det blir ikke noe lettere når det gjøres på sosiale medier eller i avisen. Samtidig er det både nødvendig og viktig å kunne ha en åpen diskusjon om viktige saker i et kirkesamfunn, skriver synodeformann Jarle Skullerud og oppfordrer til å bruke "samtaleregler".

Å bjeffe ved feil tre

-Som pastor står jeg overfor mange store utfordringer. Jeg ønsker å være med å bygge et menighetsfellesskap som oppleves relevant, trygt og inkluderende for alle som kommer i kontakt med oss. Det inkluderer det store flertallet av mennesker i Norge som ser på likekjønnet samliv som en selvfølgelig menneskerett. Jeg ønsker ikke å stå for en samlivsetikk som oppleves ekskluderende, og som får folk til å distansere seg fra menigheten – og i verste fall fra troen, skriver Per Eriksen i dette innlegget.

Å forlate sine ordinasjonsløfter

Øyvind Døvik gir et tilsvar til Kjetil Gilbergs innlegg forrige uke. - Guds familie er nemlig ikke som alle andre familier. Det som samler oss er Guds ord, etterfølgelsen av Jesus og oppdraget han har gitt oss. I Guds familie er det en forutsetning at dens ledere retter seg etter hans ord, skriver Døvik og mener Gilberg mangler bibelske argumenter i sitt innlegg.

Samtalen og saken

-Frie ytringer og åpen samtale om samlivsspørsmål hører sammen. For meg er begge saker viktige for å få en kirke som rommer alle, og alle meninger som lever blant våre medlemmer. Jeg ønsker at vi sammen kan bidra til en åpen samtale om et vanskelig spørsmål, uten å gå i skyttergravene, skriver Terje Solberg.

- Demokratiet i Frikirken fungerer

-Heidi Garvik har startet den offentlige (i alle fall den offentlige i media) samtalen om Frikirkens arbeid i LHBT-spørsmålet. Det ønsker jeg å anerkjenne, skriver Eirik Austeng. -Vi har et fungerende demokrati der de som blir valgt inn i ulike organer av synoden er de som leder og veileder Frikirken, det være seg de som blir valgt til valgkomiteen, synoderådet og eller synodestyret. Disse er legitimt valgt, og kan utøve sitt mandat i tråd med Frikirkens teologi og målplan, skriver Austeng.
(Les debattsakene under fanen "debatt" på denne siden.)

"Hvorfor forlater jeg da ikke Frikirken? Man forlater ikke familien sin uten videre."

-I Frikirken er det greit å være homofil, så lenge du ikke praktiserer det. Samliv er forbeholdt mann og kvinne, derfor har jeg flere ganger blitt spurt: «Er jeg fortsatt velkommen i menigheten?» Som enhver annen pastor, ønsker jeg alle velkommen. Men jeg synes det er utfordrende å fortelle at skeive er velkomne på andre premisser enn andre, skriver pastor i Kraftverket, Kjetil Gilberg i denne kronikken.

Språk er som skapt til å skape reaksjoner, men også relasjoner

Oskar Hadland, pastor for ungdom og unge voksne, retter i et leserinnlegg i Vårt Land noen spørsmål til meg, i forlengelsen av et innlegg på Synodemøtet 5. juni. Dagen og Vårt Land har referert og i noen grad utdypet uttalelsen min i møtet, bakgrunnen for den og noe av responsen. Når vi nå går fra nyhetssak til debatt, har vi en hel del å snakke om som fellesskap. Svaret mitt sendes derfor til vårt eget organ, Budbæreren, som mitt bidrag til å bringe debatten hjem til Frikirken.