Bjarne Lindbekk svarer Birger Løvlie ved å komme med dette forslaget til vedtak:
"Den evangelisk lutherske frikirke holder fast ved synet på at ekteskapet er for én mann og ei kvinne, gir fra seg vigselsretten og oppfordrer både heterofile og homofile til å inngå sivilt ekteskap. Kirken utarbeider heller ikke liturgi for en spesiell forbønnshandling for sivilt inngåtte ekteskap. Heterofile og homofile gis oppgaver i menigheten ut fra nådegaver og skikkethet."

 – Jeg møter ganske ofte utsagn om at vi ikke kan ha to syn i spørsmålet om samlivsformer. For meg høres det litt rart ut. Ulike syn finnes faktisk blant oss, og vi møter hverandre til samtale. Vi skal ha én praksis, og den følger av at Gud skapte oss til mann og kvinne. Men vi ekskluderer ikke meninger, skriver Birger Løvlie. Videre skriver han at vi "kan og bør vi si oss enig med Bjarne Lindbekk i ønsket om å få innført obligatorisk sivil vielse. Jeg synes synoden bør ta opp igjen det spørsmålet snarest, gjerne i samspill med Norges Kristne Råd."

30.1. arrangerte menighetene i Oslo-området en kveld for samtale og dialog. Først ut var seks skeive, som delte noe om hvordan det er å være skeiv i det kirkelige landskapet og hva det har betydd for dem å ha et fellesskap med skeive i Kraftverket. VEIEN publiserer etter avtale, deres innlegg.

–Som det bør være kjent, stemte et stort flertall i Kristiansand Frikirke mot at homofilt samliv er et bekjennelsesspørsmål. Det ble argumentert med at det ikke er kirkesplittende, fordi homofilt samliv ikke er nevnt i de bekjennelsesskriftene vi er forpliktet på. Men det er for lettvint argumentasjon. Hvis man med bekjennelsesskriftene primært tenker på Confessio Augustana, står det selvsagt ikke noe der om dette spørsmålet, for det var overhodet ikke aktuell problematikk da den ble skrevet. Men over bekjennelsesskriftene står Bibelen. Bibelen er normen, bekjennelsesskriftene er avledet norm, skriver Jan Gossner, Sigmund Sandåker og Oddvar Søvik.

Anne Nordvoll var med på flertallsuttalelsen teologisk utvalg skrev i 2016 og som dialogutvalget lener seg på i sitt dokument som er en del av sakspapirene til årets synodemøte. Nordvoll har imidlertid beveget seg og bekrefter overfor VEIEN at hun ikke ser saken som en bekjennelsessak. Dette skjedde etter at hun leste seg opp på hva Luther sa om at ekteskapet tilhører "det verdslige regiment".

– Synodemøtet til sommeren ser ut til å bli uhyggelig viktig for veien videre for vår kirke. Hvordan går det an å sende ut et forslag til «Kultur og retning», der Den Hellige Ånd ikke er nevnt? Det snakkes bare om å lære «Den treenige Gud» bedre å kjenne gjennom «bønn, bibellesning og åndelige disipliner» og «gjøre det vi kan». Alvoret i dette blir ekstra skremmende når man samtidig opphøyer en lovisk fortolkning om samliv til et kirkesplittende bekjennelsesspørsmål, selv om alle parter står samlet om vår trosbekjennelse, skriver Øystein Røiseland.

– Når jeg leser innlegg om dette virker det som flere har en spinkel forståelse av menighetens betydning. En menighet er mye mer enn et “meningsfellesskap”, skriver Finn Løvgren fra Fevik.

Synodelederen har sendt følgende brev til alle menighetsledere og har sendt brevet til VEIEN. Synodelederen tok nylig en avgjørelse om å forlenge menighetenes frist for tilbakemelding i denne saken. Sakspapirene ble også gjort tilgjengelig for offentligheten på www.frikirken.no/synoden-2024