Raymond Lillevik skriver innlegg som en respons på Heidi Garvik og Kjetil Gilbergs innlegg. – Problemet for begge er at de overser at utredninger, synodestyre og synoderåd vurderer viktigheten og tydeligheten av konflikten ganske likt andre kirkesamfunn. Eller hva tenker Gilberg og Garvik om at innføringen av ny lære om homofili sprenger for eksempel Misjonskirken, Baptistsamfunnet og Metodistkirken? Hvorfor skulle Frikirken være annerledes?

–Ja til spørsmålet i tittelen, og da med forankring i Bibelen. Dette er fortsatt min vurdering etter at jeg har lest nøye argumenter både i konservativ og liberal retning, skriver Knut Vindenes i innlegget. – Min utfordring overfor alle som har tatt et konservativt standpunkt og vil at menighetene i Frikirken skal kategorisere likekjønnet samliv som synd: Anerkjenner dere faktaene om dårligere psykisk helse hos skeive, og ser dere at et konservativt syn på samliv gjør byrden vesentlig tyngre for de skeive, spør han.

– Er spørsmålet om likekjønnet ekteskap et bekjennelsesspørsmål? Det kommer an på hva vi legger i det ordet, og det er vi ikke enige om. Da er det heller ikke lett å bli enige om hva vi egentlig er uenige om. Saken er at Frikirkens menigheter og kommende synodemøte har fått i oppdrag å vurdere og avgjøre om ulikt syn på likekjønnet ekteskap er et bekjennelsesspørsmål, uten at det er avklart hva et bekjennelsesspørsmål faktisk er, skriver Heidi Garvik i dette innlegget.

– Jeg forstår og respekterer tankesettet og teologien bak et konservativt syn når det gjelder likekjønnet samliv, selv om jeg er uenig. Men jeg forstår ingen av Synoderådets argumenter for at dette er et bekjennelsesspørsmål, skriver Kjetil Gilberg i innlegget han holdt under en samtalekveld om samlivssaken 30.1.

Bjarne Lindbekk svarer Birger Løvlie ved å komme med dette forslaget til vedtak:
"Den evangelisk lutherske frikirke holder fast ved synet på at ekteskapet er for én mann og ei kvinne, gir fra seg vigselsretten og oppfordrer både heterofile og homofile til å inngå sivilt ekteskap. Kirken utarbeider heller ikke liturgi for en spesiell forbønnshandling for sivilt inngåtte ekteskap. Heterofile og homofile gis oppgaver i menigheten ut fra nådegaver og skikkethet."

 – Jeg møter ganske ofte utsagn om at vi ikke kan ha to syn i spørsmålet om samlivsformer. For meg høres det litt rart ut. Ulike syn finnes faktisk blant oss, og vi møter hverandre til samtale. Vi skal ha én praksis, og den følger av at Gud skapte oss til mann og kvinne. Men vi ekskluderer ikke meninger, skriver Birger Løvlie. Videre skriver han at vi "kan og bør vi si oss enig med Bjarne Lindbekk i ønsket om å få innført obligatorisk sivil vielse. Jeg synes synoden bør ta opp igjen det spørsmålet snarest, gjerne i samspill med Norges Kristne Råd."

30.1. arrangerte menighetene i Oslo-området en kveld for samtale og dialog. Først ut var seks skeive, som delte noe om hvordan det er å være skeiv i det kirkelige landskapet og hva det har betydd for dem å ha et fellesskap med skeive i Kraftverket. VEIEN publiserer etter avtale, deres innlegg.

–Som det bør være kjent, stemte et stort flertall i Kristiansand Frikirke mot at homofilt samliv er et bekjennelsesspørsmål. Det ble argumentert med at det ikke er kirkesplittende, fordi homofilt samliv ikke er nevnt i de bekjennelsesskriftene vi er forpliktet på. Men det er for lettvint argumentasjon. Hvis man med bekjennelsesskriftene primært tenker på Confessio Augustana, står det selvsagt ikke noe der om dette spørsmålet, for det var overhodet ikke aktuell problematikk da den ble skrevet. Men over bekjennelsesskriftene står Bibelen. Bibelen er normen, bekjennelsesskriftene er avledet norm, skriver Jan Gossner, Sigmund Sandåker og Oddvar Søvik.