Frikirken har fått utfordringen om å forbedre uenighetskulturen i kirkesamfunnet. I tillegg er vi en del av et samfunn der 50 prosent av skoleelever tør ikke si sin mening i klasserommet. –Dette er alarmerende for demokratiet og for «uenighetskulturen» i Norge, skriver Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek i lederartikkelen i nr 2/23 av magasinet VEIEN.

Finn-Tore Eivik kommenterer Leif Gunnar Sandvands forslag til kompromiss i homofilidebatten: Velsigne homofile par, men holde fast ved at ekteskapet er forbeholdt én mann og én kvinne. Eivik spør i innlegget: – Står man i fare for at Jesus blir en terapeut og ikke en frelser? Er målet at man skal hjelpes til å godta sitt liv og bære det selv – eller få og leve et nytt liv ut fra Guds vilje med oss?

– Det er skjedd en utvikling i Frikirken som har gjort oss mindre robuste, vi har færre arenaer for samtale, vi kjenner hverandre dårligere, og tyngdepunktet er flyttet fra menighetene til en sentral ledelse. Alt dette har gjort oss mer sårbare for konflikt og splittelse, skriver Per Eriksen i dette innlegget.

–Leif Gunnar Sandvand gjør 8. mai i Dagen og Vårt Land et velment forsøk på å bygge bro mellom ulike læresyn om samkjønnede forhold i Frikirken. Dessverre vil forslaget hans sette Frikirken i en umulig spagat. Å beholde læren om ekteskapet og samtidig velsigne samkjønnede forhold vil bli en selvmotsigelse som ikke vil overleve, mener Raymond Lillevik og Stig Monsen.

– I likhet med flere andre kirkesamfunn er Frikirka i krise, utløst av ulike syn på likekjønna samliv, skriver Bjarne Lindbekk som oppfordrer til å finne en "mellomvei" for å akseptere homofilt samliv. – Et alternativ kan også være at kirka gir fra seg vigselsretten, og at alle ekteskap blir inngått borgerlig. Da vil problemet med kirkelig vigsel av likekjønna falle bort, og det vil trolig bli lettere å finne en løsning flere kan leve med, skriver han.

– Kirkesamfunnet vårt er igjen i medias søkelys. Jeg er utrolig glad i dette kirkesamfunnet som jeg får være en del av. Kanskje det er derfor jeg blir litt trist, når jeg leser i Vårt Land om vår elendige debattkultur, skriver Laila Foldvik. – Er debattkulturen god, kan det være både meningsfullt og spennende å delta. Men en dårlig debattkultur, med mistenkeliggjøring og stråmannsretorikk kan være ødeleggende for noen og enhver. Men skal Guds menighet være en arena for debatt, spør hun.

I dag ble det offentlig at Maria Bjørdal trekker seg fra Frikirkens dialogutvalg. Hun har sendt denne teksten til VEIEN for å utdype dette for medlemmene i Frikirken. Bjørdal orientert synodestyret da de var samlet 20-22. april. I morgen svarer synodelederen i VEIEN på spørsmålet om hvordan styret vil bedre dialogkulturen, slik det fremkom i pressemeldingen mandag 24.4.

I 2018 var Frikirken et av kirkesamfunnene med lavest andel kvinner i styrer. Nå er det 55 ordinerte kvinner i aktiv eldste- og pastortjeneste. Er vi fornøyd med det? Skal vi si oss ferdig snakka? Eller må vi fortsatt jobbe ekstra med jenter for å få oss til å si ja?