Ole Tobias Knudsen viser til hvordan man i ordinasjonssaken landet på å anerkjenne hverandres rett til å trekke ulike konklusjoner av bibeltekstene, og han anbefaler dette for samlivssaken også. – Frikirken for så sent som 9 år siden hadde en bevisst uttalt vilje og kultur for å ivareta, vise respekt og gi handlingsrom for et mindretall. Det var om å gjøre å ta vare på fellesskapet, og sørge for at alle kunne bli med videre.

Marianne Killerud Skyvulstad skriver tankevekkende om en viktig sak som er aktuelt nå disse dager, før Stortinget skal stemme over utvidelse av abortgrensen. – Jeg er kvinne selv, og har ingen grunn til å hverken fordømme eller rakke ned på andre kvinner, tvert imot. Allikevel mener jeg at det er på tide å stå opp for det utsatte barnet, skriver hun.

Finn E. Isaksen etterlyser kirkens synlighet i samfunnet. Hvordan er lokalmenigheten synlig i lokalsamfunnet, når du ikke lenger har menighetsblad og annonser i avisen. Det er et av eksemplene han trekker fram og han spør:. – Derfor er min store undring hvor totalt fraværende samtale og drøftinger er om den nedgangen vi ser innenfor mye kristen virksomhet. Og hvor sekulariseringen (og kanskje rikdommen …?) har sin innvirkning på dette.

– Tror jeg riktig hvis jeg anerkjenner søndagens tale til en «konservativ» pastor? Er jeg på vei til det dypeste mørke hvis jeg lytter og opplever åndelig fornyelse av ordene til domprosten eller presten i Kirkens bymisjon. Når kan jeg bare få være en kristen som elsker Jesus uten at noen skal sette en merkelapp på meg? Vi er nok mange som baler med disse tankene. 

– Friheten og retten til å forlate en kirke er tydelig forankret og beskyttet både i troens vesen og i lovverket. Heldigvis! Jeg kjenner stadig på sorgen over ansiktene som har blitt borte fra søndagsfellesskapet. Dere er savnet. Imidlertid vil jeg her og nå hedre dere som fortsatt blir. Dere som riktignok teller på knapper og føler dere skuffet og fremmedgjorte midt i fellesskapet, mens som likevel begir dere på velkjent kirkevei gang etter gang, skriver Stein- Vegard Antonsen.

Jan Ståle Grøtteland deler noen tanker han fikk midt i sin egen menighet under gudstjenesten: –Jeg kjente på en dyp kjærlighet. Det er som en dyrebar skatt! Det er lokalmenigheten og lekfolket som er juvelen i Frikirken, skriver han. –Denne søndagen kjente jeg en sterk trang til å peke på kjærlighetens vei for meg selv. Jeg vil være tydelig på at jeg har ikke tenkt å gi meg, men jeg vil kjempe i åpen saklighet og med kjærlighet som våpen, skriver han i innlegget.

– Per Eriksen sier at god teologi skader ikke. Han skriver at i NT står menneskets beste i sentrum for etikken. Men han sier ikke hva som er menneskets beste. Det får stå som en sannhetspåstand uten særlig innhold, skriver Eirik Austeng.

Øyvind Fjellestad etterlyser ytringer som handler om kultur og retning: –Jeg liker formatet «Ytringer» i Frikirkens organ «Magasinet Veien» på nettet. Det har engasjement og temperatur. Det jeg ikke liker er at det har blitt «snevert». Nå er tiden inne til å bevege seg videre.