– Vi møter motstand på vår vei mot likestilling og ivaretakelse av skeive i Frikirken. Veien kan synes både bratt, slitsom og smal. Jeg er allikevel ikke i tvil om at jeg går videre med frisk mot. Vi må stå på for de av oss som på en ukjærlig måte blir diskriminert og fordømt. Alle som er skeive og deres nærmeste, må møtes med kjærlighet og ikke bli stående alene. Derfor har min vei mot en åpen og inkluderende Frikirke følgende veikart: Kjærlighet, Kunnskap og Kjennskap, skriver Anne Mia Myhre fra Kristiansand.

Svein Femtehjell stiller igjen spørsmålet han stilte på synodemøtet: – Kriss er 17 år. Frikirkegutt. Aktiv i koret og ungdomsarbeidet. Han er homofil. Hva skal vårt budskap være til Kriss, spør Femtehjell.

Oslo Vestre Frikirke gjorde to vedtak i menighetsmøtet 26.11. Det ene vedrørende lojalitet til vedtak på synodemøtet og den andre omhandlet felleserklæringen. Vedtakene er sendt til synodestyret.

Arve Danielsen skriver: –Jeg har over lang tid fulgt debatten om likekjønnet ekteskap og vært fortvilet over hvordan man kan tviholde på et syn som beviselig skyver mennesker bort fra Gud. Har imidlertid valgt å la tastaturet ligge. Men når nå mange kirkesamfunn lager en offentlig uttalelse publisert i media velger jeg likevel å synliggjøre min undring over de samme kirkesamfunns holdning til det 6. bud.

Ole Tobias Knudsen viser til hvordan man i ordinasjonssaken landet på å anerkjenne hverandres rett til å trekke ulike konklusjoner av bibeltekstene, og han anbefaler dette for samlivssaken også. – Frikirken for så sent som 9 år siden hadde en bevisst uttalt vilje og kultur for å ivareta, vise respekt og gi handlingsrom for et mindretall. Det var om å gjøre å ta vare på fellesskapet, og sørge for at alle kunne bli med videre.

Marianne Killerud Skyvulstad skriver tankevekkende om en viktig sak som er aktuelt nå disse dager, før Stortinget skal stemme over utvidelse av abortgrensen. – Jeg er kvinne selv, og har ingen grunn til å hverken fordømme eller rakke ned på andre kvinner, tvert imot. Allikevel mener jeg at det er på tide å stå opp for det utsatte barnet, skriver hun.

Finn E. Isaksen etterlyser kirkens synlighet i samfunnet. Hvordan er lokalmenigheten synlig i lokalsamfunnet, når du ikke lenger har menighetsblad og annonser i avisen. Det er et av eksemplene han trekker fram og han spør:. – Derfor er min store undring hvor totalt fraværende samtale og drøftinger er om den nedgangen vi ser innenfor mye kristen virksomhet. Og hvor sekulariseringen (og kanskje rikdommen …?) har sin innvirkning på dette.

– Tror jeg riktig hvis jeg anerkjenner søndagens tale til en «konservativ» pastor? Er jeg på vei til det dypeste mørke hvis jeg lytter og opplever åndelig fornyelse av ordene til domprosten eller presten i Kirkens bymisjon. Når kan jeg bare få være en kristen som elsker Jesus uten at noen skal sette en merkelapp på meg? Vi er nok mange som baler med disse tankene.