– Tror jeg riktig hvis jeg anerkjenner søndagens tale til en «konservativ» pastor? Er jeg på vei til det dypeste mørke hvis jeg lytter og opplever åndelig fornyelse av ordene til domprosten eller presten i Kirkens bymisjon. Når kan jeg bare få være en kristen som elsker Jesus uten at noen skal sette en merkelapp på meg? Vi er nok mange som baler med disse tankene. 

– Friheten og retten til å forlate en kirke er tydelig forankret og beskyttet både i troens vesen og i lovverket. Heldigvis! Jeg kjenner stadig på sorgen over ansiktene som har blitt borte fra søndagsfellesskapet. Dere er savnet. Imidlertid vil jeg her og nå hedre dere som fortsatt blir. Dere som riktignok teller på knapper og føler dere skuffet og fremmedgjorte midt i fellesskapet, mens som likevel begir dere på velkjent kirkevei gang etter gang, skriver Stein- Vegard Antonsen.

Jan Ståle Grøtteland deler noen tanker han fikk midt i sin egen menighet under gudstjenesten: –Jeg kjente på en dyp kjærlighet. Det er som en dyrebar skatt! Det er lokalmenigheten og lekfolket som er juvelen i Frikirken, skriver han. –Denne søndagen kjente jeg en sterk trang til å peke på kjærlighetens vei for meg selv. Jeg vil være tydelig på at jeg har ikke tenkt å gi meg, men jeg vil kjempe i åpen saklighet og med kjærlighet som våpen, skriver han i innlegget.

– Hva skjer når en med proaktiv innstilling skal praktisere disippelgjøring: Han/hun beveger seg og gjør noe aktivt for å finne noen.  Hva skjer når en med reaktiv innstilling skal praktisere disippelgjøring: Han/hun venter på at noen skal ta kontakt. Da har jeg kanskje satt noen tanker i sving hos dere som har lest ... Bruk gjerne kommentarfeltet til å komme med konkrete innspill og forslag, skriver Øyvind Fjellestad fra Stange.

– Per Eriksen sier at god teologi skader ikke. Han skriver at i NT står menneskets beste i sentrum for etikken. Men han sier ikke hva som er menneskets beste. Det får stå som en sannhetspåstand uten særlig innhold, skriver Eirik Austeng.

Øyvind Fjellestad etterlyser ytringer som handler om kultur og retning: –Jeg liker formatet «Ytringer» i Frikirkens organ «Magasinet Veien» på nettet. Det har engasjement og temperatur. Det jeg ikke liker er at det har blitt «snevert». Nå er tiden inne til å bevege seg videre.

Torunn Flaa Nohre beskriver hva Frikirken har betydd for henne gjennom livet og hun spør:
– Jeg ser at flere har kommet til Frikirka fordi de ikke kunne bli i sitt kirkesamfunn på grunn av synet på likekjønnet samliv. Men skal hensynet til dem være grunn nok til å si at jeg bare kan forlate Frikirken hvis jeg ikke kan stille meg bak flertallet i Synoden i en sak? Frikirken er mye mer enn bare denne «saken» og jeg ønsker at jeg kan fortsette å være der til tross for uenigheten vi har, skriver hun .

– Etter å ha lest skrivelsen: "Redd for at FRIKIRKEN kan stå i veien for Gud" , er det blitt til  en tankevekker for meg. Ligger det ikke i uttrykket å sette noen til side, eller bli gjort til en hemsko, et stengsel. Være til heft og plunder. Det er en alvorlig beskrivelse. Jeg vil ikke være med på å gi et slikt utsagn i denne sammenhengen: stå i veien for Gud, skriver Nils Melau.