Øyvind Fjellestad etterlyser ytringer som handler om kultur og retning: –Jeg liker formatet «Ytringer» i Frikirkens organ «Magasinet Veien» på nettet. Det har engasjement og temperatur. Det jeg ikke liker er at det har blitt «snevert». Nå er tiden inne til å bevege seg videre.

Torunn Flaa Nohre beskriver hva Frikirken har betydd for henne gjennom livet og hun spør:
– Jeg ser at flere har kommet til Frikirka fordi de ikke kunne bli i sitt kirkesamfunn på grunn av synet på likekjønnet samliv. Men skal hensynet til dem være grunn nok til å si at jeg bare kan forlate Frikirken hvis jeg ikke kan stille meg bak flertallet i Synoden i en sak? Frikirken er mye mer enn bare denne «saken» og jeg ønsker at jeg kan fortsette å være der til tross for uenigheten vi har, skriver hun .

– Etter å ha lest skrivelsen: "Redd for at FRIKIRKEN kan stå i veien for Gud" , er det blitt til  en tankevekker for meg. Ligger det ikke i uttrykket å sette noen til side, eller bli gjort til en hemsko, et stengsel. Være til heft og plunder. Det er en alvorlig beskrivelse. Jeg vil ikke være med på å gi et slikt utsagn i denne sammenhengen: stå i veien for Gud, skriver Nils Melau.

– Tirsdag 15. oktober ble «Felleserklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold» lansert i Norge, og siden har antall kirkesamfunn og organisasjoner som har stilt seg bak økt hver dag. Frikirkens synodestyre hadde et ordinært møte 21. oktober. Her vedtok vi å bli medutgiver. Med det er vi per nå 38 kirkesamfunn og organisasjoner som står sammen om oppropet, skriver synodeleder Tor Erling Fagermoen i en uttalelse.

– Jeg kom inn i en prosess , som skulle vare i over 20 år, der jeg begynte å stille spørsmål ved vår solide, bibelske lære. For kunne det virkelig være slik at de menneskene dette faktisk gjaldt ikke betydde noe? Deres eneste løsning var, ifølge Frikirken, å leve i livslangt sølibat, uten noen mulighet til å oppleve kjærligheten i et forpliktende samliv? Var de fortapelsens barn? Etter hvert ble det en setning som sto helt klart for meg: «God teologi ødelegger ikke mennesker!» Men det var ikke tvil om at vår gode, velmenende teologi faktisk gjorde det, skriver Per Eriksen, i innlegget, fra seminaret han holdt under samlingen i Stavern lørdag 19.10.

Bjørn Helland reagerer på oppslaget om samlingen 19.10, med følgende innlegg:
– Slik denne samlingen i Frikirkens storstue framstår på VEIEN 02.10.24 kan den etter min ringe forstand vanskelig bli noe annet enn fraksjonsvirksomhet med samordning og forsterking av opposisjonen mot Synodens klare og solide vedtak i juni. Det synes jeg er dårlig gjort mot Frikirken og hele fellesskapet, når vi så sårt trenger akkurat det motsatte nå, mener Bjørn Helland.

– Luther mente ekteskapet er en verdslig sak, men hva betyr det? Det skal jeg prøve å si litt om, primært ved å gjengi hva Martin Luther skrev, skriver Birger Løvlie i dette innlegget.

– Fagermoen legger stor vekt på den brede enigheten til forslaget om ny skriftsynserklæring. Dette er en noe forbausende gjengivelse av sakens behandling, skriver Svein Femtehjell i dette innlegget og fortsetter: – Det nye synodestyret har etter min mening ikke fått noe “go” i vedtaket på synodemøtet. Derimot en utfordring til å klargjøre sitt ståsted i skjæringspunktet mellom evangelikal, reformert kristendomsforståelse og en tilsvarende luthersk forståelse av evangeliet.